Bank of England er en av de første store sentralbankene som har hevet renten midt i økende inflasjon. Det har den gjort to ganger så langt i løpet av denne innstrammingssyklusen. Likevel er det britiske aksjemarkedet fortsatt oppadgående, som reflektert av FTSE 100-indeksen, som steg til nye etter hver renteøkning levert av sentralbanken.
Oppgang eller nedgang i aksjemarkedet påvirkes av to primære faktorer. Den ene er de økonomiske resultatene til hvert enkelt selskap i løpet av rapporteringsperioden – for eksempel et kvartal eller et år.
En sterk inntjeningssesong kan drive frem de viktigste aksjemarkedsindeksene og opprettholde et rally i aksjemarkedet. Men det er ikke nok.
En annen faktor er pengepolitikken. Sentralbanken setter rentenivået i økonomien etter å ha tolket endringene i inflasjon, økonomisk vekst, sysselsetting og mer.
Lavere renter er stimulerende for det økonomiske miljøet. Kommersielle banker låner ut mer kapital til bedrifter og enkeltpersoner fordi kostnadene for penger er lave. Som sådan rapporterer selskapene om sterkere inntjening på grunn av det optimistiske sentimentet som hersker. Naturligvis er lave renter bullish for aksjer.
Det motsatte bør skje når sentralbanken strammer inn pengepolitikken. Høyere renter fører til at kommersielle banker har vanskeligere for å låne ut. Dermed «suges» penger ut av det finansielle systemet ettersom de økonomiske forholdene strammer seg. Dette er bearish for aksjer.
Så hvordan skal vi tolke utviklingen til FTSE 100-indeksen, den viktigste britiske aksjemarkedsindeksen, i det siste? Til tross for at Bank of England har hevet renten to ganger, fortsetter indeksen å stige.
FTSE 100s tekniske bilde er fortsatt positivt
Diagrammet ovenfor viser den nådeløse oppgangen til tross for to nylige renteoppganger. Den pågående serien med høyere topper og høyere bunner gjør det vanskelig å selge britiske aksjer, da det antyder mer styrke.
Ligger sentralbanken bak kurven?
Det bullish tekniske bildet gir inntrykk av at Bank of England ligger bak kurven. Markedets styrke tilsier at rentehevingene allerede var priset inn og at økonomien sammen med aksjemarkedet tåler enda høyere renter.
Det er ikke den eneste sentralbanken som ser ut til å være bak kurven. For eksempel nådde inflasjonen i USA 7,5 % i januar, men Federal Reserve kjører fortsatt kvantitative lettelser. Derfor ser sentralbankene ut til å reagere sakte på utviklingen i finansmarkedene, noe som er positivt for aksjer.
