Home
Hvordan kjøpe aksjer: Alt du trenger å vite

Hvordan kjøpe aksjer: Alt du trenger å vite

Om du er helt fersk innen aksjehandel vil denne guiden fortelle deg alt du trenger å vite om det å kjøpe aksjer. Ikke bare hvordan man kjøper aksjer, men også hvorfor det kan være en god idé. Om du allerede har en del erfaring innen investering og handel med andre typer verdier, for eksempel kryptovaluta, kan du bruke denne guiden til å forstå hvordan du kan overføre kunnskapen du allerede har til aksjehandel.

Hvordan kjøpe Aksjer Aksjer i fem enkle steg

  1. 1
    Besøk CedarFX ved å klikke på lenken nedenfor og fylle ut det enkle skjemaet for å registrere deg.
  2. 2
    For høyere tradinggrenser, må du oppgi noe identifikasjon og verifisere kontoen din.
  3. 3
    Ved å klikke på “Innskudd”-knappen, kan du velge din foretrukne betalingsmeode.
  4. 4
    Bruk den innovative programvaren til CedarFX for å få tilgang til favorittaksjene dine og velg “Trade”
  5. 5
    Til slutt må du velge beløpet du ønsker å investere, så vil transaksjonen din være fullført.

Hvordan finner man den beste aksjemegleren?

Det er mye man kan lære rundt det å kjøpe aksjer fra et teoretisk perspektiv, og når man beveger seg fra teori til praksis er du nødt til å finne den aksjemegleren som er rett for deg. Selv om mange meglere tilbyr omtrent identiske tjenester er det noen forskjeller som kan gjøre at noen er bedre alternativer enn andre. La oss ta en kikk på noen av disse forskjellene.

1. Reguleringer

På samme måte som at man ikke ville stolt på en bank som ikke er regulert av de offentlige myndighetene i landet man befinner seg i, så gjelder det samme for aksjemeglere. I Norge skal i utgangspunktet alle verdipapirforetak være medlem av Verdipapirforetakenes sikringsfond, som er knyttet til Finans Norge og Finanstilsynet. Dette gjør blant annet at dine investeringer og kapital er forsikret for inntil 200.000 kroner. 

Sjekk Verdipapirforetakenes sikringsfond før du investerer i aksjer via en bank eller megler.

2. Gebyrer, kommisjoner og kostnader

Å investere i aksjer er ikke gratis. Det er flere ulike gebyrer, kommisjoner og andre kostnader som kan ta en del av profitten fra dine investeringer:

  • Det tas en handelsavgift per transaksjon, denne går til aksjemegleren du benytter og kan variere mellom £0-£20 (typisk for handel via telefon). Noen meglere tar lavere gebyrer når du gjennomfører flere handler, så på lang sikt trenger man ikke være særlig bekymret for disse gebyrene med mindre de er svært høye.
  • Gevinst og utbytte på aksjer er skattepliktige for det som overstiger skjermingsfradraget. Skattesatsen er 31,68 prosent.
  • Med ordinære aksjekontoer må man somregel ikke betale årlige administrasjonsgebyr, men noen spesielle kontoer kan kreve enten et fast beløp eller en prosentandel av din portefølje som årlig gebyr, dette er noe du bør undersøke på forhånd.
  • Dersom du kjøper aksjefond i stedet for enkeltaksjer kan det påløpe forvaltningsgebyrer på rundt 1%.
  • Noen internasjonale investeringsplattformer tar også uttaksgebyrer dersom du ønsker å få utbetalt pengene dine, dette varierer ofte etter hva slags betalingsmetode og valuta du ønsker å ta ut pengene med.

Denne listen er ikke utfyllende, men kan gi en innsikt i hva slags gebyrer og avgifter man kan være nødt til å betale til megleren og hvordan man kan sørge for at kostnadene blir så lave som mulig. Når det er sagt er det ikke mulig å bli kvitt kostnadene helt – de firmaene som hevder at de ikke tar noen gebyrer eller avgifter for transaksjonene dine må tjene penger på ett eller annet de også.

3. Betalingsmetoder

De fleste meglere lar deg gjøre innskudd via kreditt- og debetkort og via bankoverføring. Førstnevnte er oftest tilgjengelig umiddelbart, mens bankoverføringer kan ta alt fra to timer til tre virkedager før de er tilgjengelige på din konto. Noen meglere lar deg også sette inn penger via andre praktiske betalingsmetoder, som for eksempel PayPal.

De samme metodene er gjerne tilgjengelige for uttak også, men de fleste meglere krever at du bekrefter eierskapet til kontoen eller debetkortet pengene overføres til. Derfor kan det hende at de ber deg sende inn for eksempel en bankutskrift som viser det opprinnelige innskuddet.

Når du setter inn eller tar ut penger i andre valutaer må du være oppmerksom på valutakursen og vekslingsgebyrer.

4. Hvor mange aksjer er tilgjengelige?

Ikke alle aksjemeglere eller andre handelsplattformer tilbyr alle aksjer. Noen plattformer kan for eksempel begrense seg til de mest populære aksjene på det internasjonale markedet, men ikke de mindre aksjene fra enkelte lokale markeder.

Du kan også være begrenset når det kommer til hva slags aksjekonto du har – noen kontoer lar deg bare handle aksjer i det landet du tilhører.

Forsikre deg om at megleren du vurderer å bruke tilbyr de aksjene du ønsker å kjøpe før du oppretter en bruker.

Lær deg det grunnleggende

Før du kjøper din første aksje må du gjøre deg kjent med det grunnleggende innen aksjer, aksjemarkeder, det å eie aksjer og prisendringer i aksjemarkedet.

Hva er aksjer?

Aksjer kalles ofte også andeler. Enkelt forklar er aksjene andeler av det selskapet de tilhører, som for eksempel Tesla, BP og AB Dynamics. Aksjer er på lik linje med for eksempel gull og olje en verdi man kan investere i.

Hvordan virker aksjemarkedet?

Et aksjemarked fungerer på samme måte som alle andre markeder på den måten at det er et sted hvor man kan selge og kjøpe varer. I dette tilfellet er varene som selges andeler av ulike selskaper.

I likhet med hvordan man har mange ulike markeder i en by, et land og på et kontinent, så er det også flere forskjellige aksjemarkeder i Storbritannia, USA og ellers i verden. Noen av aksjemarkedene har du kanskje hørt om, som London Stock Exchange (LSE), New York Stock Exchange (NYSE) og Nasdaq.

Bak scenen vil «market makers» sørge for at det (nesten) alltid finnes aksjer du kan kjøpe, og at det (nesten) alltid er noen som ønsker å kjøpe aksjene du ønsker å selge, slik at kjøpere og selgere ikke er nødt til å finne hverandre for hver eneste handel. Enkelt forklart sørger de for at det er likviditet i markedet.

Merk at det er en forskjell mellom aksjeindekser og aksjemarked. FTSE 100-indeksen er ikke et aksjemarked; den er en liste over øverste 100 selskapene som handles på London Stock Exchange. Dow Jones er ikke et aksjemarked; det er en liste over de øverste 30 selskapene som handles på aksjemarkedene i USA. Noen aksjemeglere og handelsplattformer gjør ting litt mer forvirrende ved å omtale FTSE 100, Dow Jones og andre aksjeindekser som «markeder» hvor man kan handle.

Hva betyr det å eie aksjer?

Når du kjøper aksjer kjøper du en del av et selskap, som for eksempel Apple eller BP, noe som igjen betyr at du har rett på en del av det selskapets profitt i form av utbytter (dersom det erklæres og utbetales noen), samt at du vinner på eventuelle økninger i aksjeprisen. I motsetning til aksjer så vil andre verdier man investerer i, som olje eller gull, kun gi utbytte dersom verdien på det man har investert i stiger – det er ikke noe overskudd som betales ut.

Å eie aksjer gir deg også i teorien enkelte fordeler – for eksempel rabatterte Bloomsbury-utgitte bøker samt muligheten til å stemme ved møter i selskapet, men dette avhenger av hva slags aksjer man eier. Som en retailinvestor eier man ordinære aksjer og ikke preferanseaksjer, dette betyr blant annet at man havner lavere ned i hierarkiet når det kommer til utbetaling av utbytter og krav på eventuelle eiendeler dersom selskapet går konkurs.

Hva er det som gjør at prisen på et selskaps aksjer endrer seg?

I teorien så er en aksjes verdi et mål på selskapets egenverdi. Derfor burde verdien på et selskaps aksjer stige dersom selskapets overskudd øker, om de selger flere produkter og tjenester, osv.

I praksis har aksjeprisen også en spekulativ komponent som avhenger av hvor populær aksjen er blant investorer, om de tror prisen kommer til å gå opp slik at de kan selge aksjene sine videre til en høyere pris i fremtiden, osv.

Fra dag til dag kan prisen på en aksje varieres som følge av nyheter (for eksempel om et nytt produkt eller en resultatrapport), en verdensomspennende hendelse (for eksempel utbrudd av en ny krig), dagens valutakurser, eller tekniske faktorer hvor investorer oppdager et mønster i prisutviklingen og mener prisen kommer til å endre seg mye på kort tid.

Vær oppmerksom på at aksjepriser ikke alltid beveger seg på en intuitiv måte. For eksempel, dersom et selskap oppgir at de har hatt høyere fortjeneste det siste kvartalet kan aksjeprisen holde seg lik, eller til og med falle, heller enn å øke, fordi markedsaktørene allerede har «priset inn» det forventete inntektsnivået. I slike tilfeller må fortjenesten være bedre enn forventet for at man skal se at prisen stiger.

Hva bør du ta i betraktning før du kjøper aksjer?

Det er noen ting du er nødt til å vurdere før du kjøper aksjer. Her er en praktisk liste som kan hjelpe deg med å vurdere de viktigste tingene:

  • Tenk over målene dine slik at du vet hvorfor du investerer (for eksempel om det er snakk om pensjonssparing, eller om du gjør det bare for moro skyld), og hvor mye du har råd til å investere både nå og på regelmessig basis, uten at det påvirker levestandarden din.
  • Tenk over hvor høy risiko du er villig til å ta og se dette i sammenheng med målene dine, for det å spare til pensjon er mer alvorlig enn å bare teste markedet for moro skyld. Dersom du taper alle pengene dine fordi du har investert i risikable «penny stocks», vil det føre til at du havner under fattigdomsgrensen som pensjonist, eller er det bare et midlertidig tilbakeslag for økonomien din?
  • Ha et langsiktig fokus (minst 5+ år), dette er lurt når man investerer i aksjer, for på tross av sporadiske krasj eller nedgangstider så har aksjemarkedet så langt alltid stablet seg tilbake på beina igjen etter litt tid.
  • Diversifiser porteføljen din slik at du minimerer risikoen. Selv om markedet i sin helhet alltid (til nå) har kommet seg igjen etter nedgang, så kan enkeltselskaper gå konkurs, så det er viktig å spre investeringene sine over flere aksjer i ulike sektorer.
  • Bare invester i selskaper du forstår fra et fundamentalt, teknisk og forbrukermessig ståsted. Sett deg skikkelig inn i selskapet før du punger ut!
  • Lær de grunnleggende konseptene og terminologien når det kommer til å evaluere aksjer slik som pris til fortjeneste, utbytteavkastning og annet grunnleggende både om markedet generelt og om selskapet du skal investere i.
  • Vurder å bruke robotinvestering eller «copy trading», dette betyr at man drar nytte av ekspertisen fra de erfarne investorene og kopier deres handler automatisk i din egen portefølje.

Eksperttips for å handle aksjer

Selv om langsiktige investorer burde fokusere på et selskaps grunnleggende egenskaper for å bedømme om de har en urealisert verdi, bør man ikke undervurdere det å ta en kikk på prishistorikken for å se hvordan aksjen har gjort det over tid. Du kan kanskje oppdage en syklus som gjentar seg og som kan være til hjelp for å bestemme når du skal kjøpe, eller du kan se ting som tyder på at prisen på aksjen, selv om den i dag er på et lavt nivå, har gode muligheter for å stige i nær fremtid.
- Joe Man
Klar for å investere?

Hvorfor kjøpe aksjer?

I tillegg til å forstå hvordan man kan kjøpe aksjer, så bør man også vite hvorfor man burde kjøpe aksjer i det hele tatt. Her er noen av de tingene som gjør aksjehandel til en god idé.

Vinn over inflasjonen

Å investere i aksjer har ofte blitt sett på som en sikring mot inflasjon, men hva betyr det egentlig?

Inflasjon kan defineres som en reduksjon i kjøpekraft per pengeenhet, noe som rett og slett betyr at prisen på de fleste varer og tjenester stiger over tid. Når man setter inn penger på en bankkonto så vil disse pengenes kjøpekraft synke over tid, med mindre rentene man får fra kontoen er høyere enn landets inflasjonsrate. Denne inflasjonen forverres ytterligere dersom man bare gjemmer pengene i madrassen sin og ikke mottar noen renter overhode.

I teorien er aksjer en god sikring mot inflasjon fordi det å kjøpe aksjer gir deg en del av fortjenesten til et selskap, og denne fortjenesten følger konsumentprisene. Med andre ord, i det prisene stiger, så vil også selskapene du investerer i tjene mer penger når de selger sine produkter og tjenester.

I denne grafen viser den røde linjen nedgangen i kjøpekraft for 1000,- dersom inflasjonen ligger på 2%, som er typisk. Den blå linjen viser hvordan man ønsker at den aksjeinvestering på 1000,- skal øke for å i det minste jevne ut for inflasjonen, om ikke den øker i verdi.

«Rentes rente»

Når man får renter utbetalt til bankkontoen sin, så vil de rentene i seg selv skape renter i årene som kommer, så lenge man ikke tar ut pengene. Dette kalles rentes rente, og er det Albert Einstein beskrev som «det åttende underverk».

Denne grafen viser hvordan rentes rente fungerer: forskjellen på rentes rente (dersom du lar rentene bli værende på kontoen), og vanlige renter (om du legger rentene du har tjent opp i madrassen i stedet).

De dårlige nyhetene er at det ikke tjenes renter av aksjer. De gode nyhetene er at mange aksjer betaler ut utbytte, som ligner på renter. Du kan få «rentes rente» på utbyttet dersom du reinvesterer utbyttet du får utbetalt – enten i samme eller andre aksjer – i stedet for å ta de ut.

Passiv inntekt

Å oppnå «rentes rente» ved å reinvestere utbyttet er et eksempel på passiv inntekt, som er penger du får uten å måtte gjøre noe som helst annet enn å velge riktige aksjer å investere i. Å ikke måtte jobbe for å få lønn for hver time du jobber eller hvert produkt du produserer er noe mange ønsker seg, og det er mulig – kanskje til og med enkelt – når man investerer i aksjer. Det begrenses heller ikke av hvor mange timer man har mulighet til å jobbe, eller hvor mye du kan produsere i løpet av en time, så man kan fortsette å skalere opp etter hvert som man kjøper flere aksjer.

Merk at vi her snakker om å sikre en passiv inntekt fra langsiktige investeringer ved å reinvestere utbytte. Day trading regnes ikke som passiv inntekt, fordi det er noe man aktivt gjør for å tjene mindre beløp i løpet av dagen.

Hvordan kan man tjene penger på å kjøpe aksjer?

Det er to måter man kan tjene penger på når man investerer i aksjer: kapitalgevinst som følge av stigning i aksjeprisen, og når selskapets overskudd betales ut som utbytte. La oss ta en kikk på de to.

1. Kapitalgevinst

En kapitalgevinst er de pengene man tjener når man selger en aksje for mer enn man betalte for den, fordi prisen på aksjen har steget siden du kjøpte. Dette er den eneste måten man kan tjene på dersom man investerer i aksjer på kort sikt, og langsiktige investorer kan tjene enda mer dersom man holder over tid og ser prisen stige ytterligere.

Dersom du kjøpte aksjer i Tesla i desember 2019 og solgte de i januar 2021, så ville du ha tjent en kapitalgevinst. Merk at man ikke oppnår kapitalgevinst fra prisstigning før man faktisk har solgt aksjene sine.

Når man tjener kapitalgevinst vil man somregel være nødt til å melde i fra om dette til skattemyndighetene, slik at man skatter av kapitalgevinsten. I Storbritannia kan investorer unngå – ikke snike seg unna! – det å betale skatt på kapitalgevinst dersom man kjøper aksjer med en ISA (individuell sparekonto) eller SIPP (personlig pensjonskonto).

2. Utbytte

Når man investerer i aksjer får man også utbetalt utbytte.

Selskaper betaler vanligvis ut en del av sitt overskudd to ganger i året i form av utbytte. Dette gjelder ikke alle selskaper, da noen ikke har kommet til det punktet at de har et forutsigbart overskudd, så de velger å holde tilbake overskuddet for å finansiere fremtidig vekst.

Dersom selskapet du har valgt å investere i betaler ut utbytte, så kan du sammenligne dette med rentene man får på innskudd på en sparekonto i banken. Dermed er en aksjes utbytteavkastning en god pekepinn på hvor mye du kan tjene på aksjene sammenlignet med å bare sette det samme beløpet i en sparekonto og motta renter.

De to tingene du bør være oppmerksom på når det kommer til utbytte er:

  • Det er en ekstra inntektskilde i tillegg til eventuell kapitalfortjeneste fra en aksjes verdiøkning.
  • Ditt personlige utbytte avhenger av hva du betalte for aksjen, så om du kjøpte en aksje til 200,- per aksje med et utbytte på 5%, vil man kunne få et utbytte på 10% dersom man kjøpte da prisen var 100,- per aksje.


Hvordan finne de beste aksjene?

Kanskje du har bestemt deg for at du ønsker å kjøpe aksjer med høyt utbytte, eller aksjer som ligger på en historisk lav pris, eller bare aksjer fra en bestemt sektor du mener er undervurdert. Uavhengig av hvilke kriterier du har satt for aksjene du ønsker å investere i kan du bruke en «stock screener» fra aksjemegleren du bruker, eller fra en av de ledende finans-nettsidene der ute, for å finne en liste med aksjer som passer til dine kriterier.

Dette eksempelet viser hvordan du kan bruke Yahoo Finance sin stock screener for å finne en liste over store, britiske banker.

Når du har fått opp listen over potensielle aksjer kan du klikke på hver enkelt aksje for å se flere detaljer, slik at du ser at den matcher både de fundamentale kriteriene dine som utbytte, og tekniske kriterier som pris. Dersom du bruker din aksjemeglers stock screener kan man som regel kjøpe aksjen direkte.

Hva er det neste jeg bør gjøre for å kjøpe aksjer?

Denne guiden har vist deg hvordan du kan kjøpe aksjer via en aksjemegler, og noen av årsakene til hvorfor det er verdt å vurdere aksjehandel som en måte å få en ekstra inntekt på eller for å spare til pensjon. Så hva er det neste du bør gjøre?

Om du er klar til å investere med en gang er du nødt til å registrere en aksjekonto hos en aksjemegler, filtrere de tilgjengelige aksjene etter hvilke du er interessert i, og legge inn kjøpsordre for de aksjene du ønsker i din portefølje.

Om du ikke er helt klar til å investere enda kan du lese noen av de andre guidene våre for å bli mer komfortabel med investering, og kanskje du kan prøve deg frem med en «demo-konto» som mange aksjemeglere tilbyr, slik at du kan bli vant med aksjehandel uten å faktisk investere ekte penger.

Ofte stilte spørsmål

  1. Kommisjonene har blitt lavere og lavere de siste årene, så ofte kan man kjøpe aksjer for bare noen få kroner per handel. Noen aksjemeglere selger også aksjer uten å ta kommisjon, men da er det lurt å sjekke om det er noen andre skjulte kostnader andre steder, for eksempel uttaksgebyrer for når du skal ta ut gevinsten din.

  2. Normalt holdes aksjene du kjøper på en forvaltningskonto hos meglerhuset du bruker, det betyr at det er megleren som har kjøpt aksjer på vegne av deg. Selv om megleren er den juridiske eieren av aksjene (så det er meglerens navn som vises i registeret over aksjeeiere), så er det du som mottar alt som er på kontoen for eksempel når aksjene selges, og dine investeringer er beskyttet dersom megleren skulle gå konkurs.

  3. Kan jeg kjøpe aksjer hele året?

  4. Ikke alle aksjer betaler utbytte, spesielt ikke i oppstartsårene, da aksjepriser og overskudd pleier å være volatilt i begynnelsen. De mer modne selskapene som har eksistert i etablerte industrier i flere år er de som gjerne betaler utbytte.

  5. Det er flere årsaker til at aksjer er populære, og det varierer med tiden. Når bankenes renter er lave er aksjer populære fordi den potensielle fortjenesten ved aksjer er mye større sammenlignet med det å sette pengene inn på en bankkonto. På 1980-tallet ble det å eie aksjer svært populært i Storbritannia da myndighetene privatiserte mange selskaper som til da hadde vært offentlige, slik at vanlige folk kunne eie andeler i kjente selskaper som British Gas og British Telecom.

  6. Belåning betyr rett og slett å kjøpe aksjer med lånte penger, noe som kan potensielt øke gevinsten din (flott!), men også tap (ikke fullt så flott). Du burde ikke bekymre deg for belåning når du kjøper aksjer via en tradisjonell aksjemegler, men du bør være mer forsiktig når du bruker en nettbasert handelsplattform.

  7. Spreadbetting og Contracts for Difference (CFD) brukes når man spekulerer i hvorvidt prisen på en aksje vil gå opp eller ned, men ikke ønsker å kjøpe aksjene direkte. Disse kalles «derivater», fordi de er økonomiske verktøy avledet fra aksjer, men ikke det samme som å faktisk eie aksjer. Derivater kan være svært risikable dersom man ikke vet hva man driver med.

  8. I tillegg til aksjer finnes det andre verdier man kan investere i. En aksjemegler kan for eksempel la deg investere i fond, en samling av ulike verdier (for eksempel aksjer fra ulike selskaper, en kombinasjon av ulike verdier, osv.), som forvaltes av megleren mot et gebyr. Gull er også en verdi man kan investere i, men en aksjemegler lar deg normalt ikke investere i gull med unntak av en ETC eller å kjøpe aksjer i gullgruvedrift slik at man kan utnytte endringer i prisen på gull.